Jeg fikk dessverre ikke med meg En moderne familie når den gikk på TV2 i høst, emmyvinnende komedie og all ting. Og siden ting er som de er, regner jeg med at det er flere i den klubben. Greit, vekk med den dårlige samvittigheten. En moderne famile kommer på dvd i morgen.
De nye familiene
En moderne famile handler om den moderne familien hvor skilsmisser, nye ektefeller, forskjellige legninger, adopsjoner og aldersforskjeller mellom generasjonene setter preg på hverdagen.
Det hele spinner rundt tre beslektede husholdninger med høyst forskjellig oppsett:
- A4-familien med mann, kone og tre barn.
- Familien som består av en eldre mann, en yngre kone og konas sønn fra et tidligere forhold.
- Det homofile paret og deres adoptivdatter.
I disse tre familiene finnes det så mange motsetninger og likheter at de i praksis ikke trenger noen utenforstående for å lage helvete eller redde dagen. Det greier de helt fint selv.
Serien skiller seg ut i måten den er spilt inn på, og kommer fra ingen ringere enn skaperne av Frasier; Steven Levitan og Christopher Lloyd (ikke Tilbake til Fremtiden-Lloyd!).
LES: Hjelp, jeg er Oscar-nominert!
Anmeldelsen fortsetter under bildet.
F.v: Manny, Claire, Jay og Gloria. Liggende: Phil, som har fått Jays radiostyrte fly i nepa. (Foto: SF Norge AS)
Verdens kuleste fyr
Selvfølgelig er det Al Bundy (eller Ed O’Neill som han egentlig heter) som er det mest overraskende gjensynet i rollen som Jay Pritchett. Denne fyren har en alfahannutstråling som jeg tror overgår alt jeg har sett, kombinert med en så naturlig kul væremåte at til og med George Clooney hadde satt seg ytterst på sofakanten. Jeg har ikke sett O’Neill siden Joe from Cincinnati, hvor han også satte meg ut på en mer odd og sær måte. Mer om det ved en senere anledning.
Phil er i ferd med å love bort for mye til familien sin. (Foto: SF Norge AS)
Andre roller som skiller seg ut, er Phil (Ty Burrell), faren som tror han kan ungdomssjargongen og stadig må ta tak i spenninger i rommet. Phil er herlig, men litt forutsigbar også.
Gloria Pritchett (Sofía Vergara) er seriens dramatiske og følelsesstyrte Columbianer, og en veldig bra sådan. Sønnen hennes, Manny Delgado (Rico Rodriguez), er også et funn i rollen som romantisk og veslevoksen unge.
Det homofile paret Mitchell Pritchett (Jesse Tyler Ferguson) og Cameron Tucker (Eric Stonestreet) må også nevnes, for her er det mye homogull, både for homser og streite. Ferguson og Stonestreet får manuset til å høres ut som en sang, og homoarketypene har vel sjelden blitt overspilt så bra som av disse to.
I det hele tatt byr En moderne famile på fine typer, bra skuespillere og artige situasjoner. Noen forutsigbare, noen uventede.
LES: “Homofil paljett-på-limer og en masse masse halvnakne jenter”: Burlesque!
Anmeldelsen fortsetter under bildet.
Manny, Gloria og Jay i ferd med å finne ut av et eller annet. (Foto: SF Norge AS)
Ansikt til ansikt
Er det én ting jeg skal trekke frem som karakteriserer En moderne familes første sesong, så er det konfrontasjoner. I omtrent hver eneste episode består en av hovedhistoriene i at to av figurene blir tvunget til å konfrontere hverandre og snakke ut om det. Og det skjer ikke frivillig.
Jeg synes de kunne styrt unna den krampeaktige lykkelige slutten.
Konfrontasjonene er ikke episodenes høydepunkt, tvert imot. Alt det andre er morsomt, konfrontasjonene blir stort sett “endelig få snakket ut”-øyeblikk med klemmer og forsoning etterpå og en liten sleivkommentar tilslutt.
Og der slutter som regel serien: de hyggelige øyeblikkene med innsmygende musikk og fortellerstemmen som filosoferer om famlieverdier og en klassisk “jeg tror jeg stua ankelen“-replikk før vi ser logoen til Steven Levitan. Jeg synes de kunne styrt unna den overtydelige lykkelige slutten, siden den kjennes overflødig.
LES: En serie jeg er glad jeg har sett: Koselig med peis!
Anmeldelsen fortsetter under bildet.
Homseikonene Mitchell og Cameron. Stonestreet som spiller sistnevnte vant Emmy for rollen. (Foto: SF Norge AS)
Blikket i kameraet
En moderne famile er aldri kjedelig å se på, takket være den aktive kamerabruken. Kameraet er tilstede i rommet og rett som det er ser figurene direkte inn i kameraet. Fint grep, synes jeg.
Dessuten blandes det inn intervjusituasjoner hvor figurene sitter i sofaen og snakker om ditt og datt. Dette gir serien et hint av realisme, men aldri slik at jeg tenker at det er dokumentar jeg ser på. Til det er figurene for karikerte.
Alt i alt er En moderne famile en moderne situasjonskomedie med et subjektivt kamera. Serien er ikke kontroversiell på noen måte, snarere trygg og god, og har det artig med familierelasjoner som per i dag er helt vanlig.
En moderne familie er i salg fra og med 2.2.2o11.